Innsendt av Økonomisk Nytt

Rekkefølgen er høyst tilfeldig.
1. Inflasjon øker skatter hvert år, men er vanskelig å se

Når sentralbanken trykker penger, blir hver pengeenhet i eksistens mindre verdt. Dette i seg selv er en skatt og blir forklart under punkt 2. Men det har en effekt på skattene som allerede finnes. Hvis sentralbanken dobler mengden penger over 5 år vil det etter hvert doble eller nærmest doble lønninger, hvis lønninger klarer å holde takt med økningen.

Nå siden Norge og de aller fleste land har ett progressivt skattesystem, som betyr skatter øker jo høyere lønn i tallet man har(I Norge så er det 35 % for 300 000, 45 % for 500 000), så flyttes man oppover i dette skattesystem i denne doblingen. Men hva du faktisk kan kjøpe av varer og tjenester har ikke økt. Bare selve tallet, men det er fordi hver enhet penge(hver krone) er blitt mindre verdt. Så skattene kan økes av politikere ved hjelp av inflasjon, uten å måtte annonsere at de øker skattene.

Dette gjelder ikke bare inntektsskatt, men alle skatter som ikke følger inflasjon f.eks tollen. Grensen på tollfri import er på 200 kr i dag, og det har den vært siden 1975. Men som alle burde vite er en 200-lapp i dag bare en brøkdel av hva det var på 70-tallet. Hvis den skulle tatt høyde for hvor mye den totale økningen av mengden penger, skulle den vært 20 ganger større altså 4 000 kr.

2. Inflasjon øker priser hvert år, dermed senker lønninger hvert år

Som sagt når hver enhet blir mindre verdt tar det tid før alle lønninger og priser endrer seg. De som mottar pengene først kan handle med de prisene som er justert for den tidligere mengden penger i omløp. Avhengig av hvor pengene kommer inn i økonomien og hvor det blir brukt, vil priser øke der og senke lønningene/sparingene til de som mottar pengene senere.

Som et tankeeksperiment kan man tenke seg at man selv har kontroll over seddelpressen, i motsetning til at man må enten arbeide, selge varer og tjenester eller motta penger fra noen som har gjort det kan man med en seddelpresse bare trykke penger. Man tilfører så samfunnet ingen ressurser, men man kan motta ressurser i bytte mot å bare bruke penger man har skapt ut av tynne luften. Sentralbanken har oppnådd det alkymistene drømte om i mange år, og skape gull ut av ingenting.

Det blir da et evig ”rat-race” hvor man forsøker å holde lønningene tritt med inflasjonen, og sentralbanken har det som offisiell oppgave at arbeidere ikke skal holde tritt med den og at den skal klare uforventet(av befolkningen) øke priser høyere enn lønninger. Er ikke det perverst ? De(makro-"økonomer") ser på det som ”smøring” for å få folk i arbeid, altså konstant senke lønnen din så du alltid må jobbe. Er ikke det barbarisk ?

3. Privilegier for de få, på bekostning av individet og hele samfunnet

Enkelte medlemmer av samfunnet, både de som skjønner hva som foregår og kan utnytte det, og de som forårsaker det spesielt da bankene som er immunisert fra feiltak blir kunstig fremmet på bekostning av alle andre. Bankene får lage pengene, i bytte mot at de kjøper statsgjeld og en uhellig elite formeres mellom de største bankene og myndighetene.
Bankene blir på bakgrunn av deres monopol over seddelpressen, mye større eiere i næringslivet enn de ellers ville ha vært, og deres gjeld blir en mye større andel av kapital istedenfor egenkapital altså oppsparte midler hvor entreprenøren investerer egne penger. Det ødelegger den dynamiske innovasjon som ellers ville ha funnet sted i en kapitalistisk økonomi, den finner sted men svekkes meget.

Det tilrettelegger også for i de mest ekstreme tilfeller en total ekspropriasjon av alle ressurser tilbudt for penger, dette er ofte tilfellet i krig, og det er grunnen til at i tidligere tidsaldre måtte myndighetene midlertidlig avskaffe gullstandarden for å finansiere kriger og til at dagens ledere så lett kan og går til krig.

4. Ødelegger markedsøkonomien

Nobelprisvinneren Hayek og hans mentor Mises har lenge siden(1912, 1929) bevist at det er fordi sentralbanken og spesielt at bankene kan lage penger ut av tynne luften, som sentralbanken er der for å sikre det ikke er noen begrensninger på,at vi får de gjengående bankkrisene og opp-nedturer. Makro"økonomer" ansatt av Norges Bank eller myndighetene forsøker ofte å legge skylden på markedsøkonomien eller utlendinger for å gjemme unna at de og deres ideer er det som driver gjeldsbobler som så sprekker og ruinerer økonomien. Når økonomien er så ruinert rettes sinnet mot de som tjente i oppgangen, men ikke de som skapte kreditten, motsetninger øker og usikkerhet gjør at mange søker trygghet hos staten og blir mindre uavhengig.

Priser er meget viktige signaler for at markedet skal koordinere hvilke produkter det må legge mer fokus på og hvilke som det finnes nok av. Når enkelte og alle priser blir kunstig presset opp av inflasjonær kreditt, skaper det mangler og senker levestandarden samtidig som spekulantene som investerte tidlig alle ser deres finansielle eiendeler stige jubler over hvor mye ”rikere” de er. Grunnlaget for markedsøkonomien er at man bytter frivillig det man eier, altså privat eiendom og kontraktsfrihet mens i penger, bank og finans har vi 100 % sosialisme(sentralbanksjefen planlegger finansmarkedene) og systemet er nærmest prikk lik Sovjet og det vil ødelegge resten av økonomien med nok tid.

5. Endeløpet er hyperinflasjon eller et massivt krakk

Per i dag 8.februar 2012 har Norges Bank og dens tilknyttede privilegierte venner pumpet inn over 4 ganger mengden kreditt fra 1995, hvor totalt kreditt påtatt var 1 trillion kroner til i dag hvor det er over 4,5 trillioner kroner.
1,5 trillioner av denne kreditten har gått til husholdninger og hovedsakelig inni boligmarkedet, hvis Norges Bank avslutter den monetære pumpingen vil boligpriser begynne å falle og økonomien restrukturere ressurser mot produktiv bruk. Denne kreditten vil forsvinne enda raskere enn den ble lagd ut av ingenting, til ingenting og en masse finansiell velstand vil være borte. For å ikke ødelegge hele økonomien er det nok det beste, et massivt boligkrakk hvor boligeiere, banker, myndighetene og investorer godtar tapet deres.

For tall fra SSB, se nedenfor hvor K3 er det bredeste målet på total kreditt.

Alternativet er å fortsette en konstant økning av kreditt og holde det i gang for enhver pris,hvor på et punkt vil ikke økonomien klare å gi noe(verdifulle ressurser) imot ingenting(papirlapper og elektronisk bankkreditt lagd ut av ingenting). Da er alternativet hyperinflasjon. Kronen har siden det ble en papirlapp bare i 1913, mistet 99 % av verdien sin og desto lengre det varer desto raskere vil den kollapse og dens verdi være borte.

Det er viktig å forstå at kreditt , som ikke er spart av noen er ikke nyttig utlån og bare tar ressurser fra den produktive delen av økonomien til uproduktivt bruk, den har ikke gjort noen nytte eller samfunnet rikere den har gjort oss alle ,inkludert de som drar mest nytte ut av det, fattigere.

6. Ødelegger vare og arbeidskvalitet

I tillegg til å dra priser opp gjør inflasjonen noe annet både med varer solgt på markedet og med arbeidsmarkedet. Ettersom kostnadene for produsenter stiger, samtidig som de har en interesse av å holde prisene faste vil entreprenører ha et incentiv til å erstatte kvalitetsinnhold med billigere innhold simpelthen for å ikke måtte heve priser og holde samme margin. De vet godt fra før at en økning i prisene deres vil raskt redusere inntektene og gjøre det vanskelig å produsere det profitabelt. Et annet eksempel er å minske størrelsen eller formen på pakningen så det ser ut som like mye, men innholdet har egentlig synket.

En annen ting inflasjon medfører er at arbeidsplasser blir mer usikre, i tillegg til alle effektene nevnt ovenfor, må og bør du være med i fagforening for å ha forhandlingsmakt og forsøke å sikre en inflasjonsbeskyttet lønning. Kvaliteten på arbeidsplasser blir også lavere ettersom prosjektene ofte er siktet på langtidsprosjekter som er vanskelig å vite om vil være profitable å fullføre pga. forvridningen av prisene inflasjonen har medført og fordi mange bedrifter sikter inn mot et kortsiktig etter de nye pengene .
I de periodene når veksten i penger og kreditt sakter ned vil de bedriftene måtte kutte ned på bemanning og stanse prosjektene som bare var profitabelt på grunn av konsumvaner etablert under den udekkede kredittveksten. På grunn av tapet ved å spare i kontanter og usikkerheten ved å spare i finansmarkedene blir folk overopptatte av penger, og er mer interessert i enkle – ”raske penger” opplegg.

Dette er bare seks av de mange negative sosiale effektene av den statlige seddelpressen, her beskrives noen andre i mer detalj av Professor Jorg Guido Hulsmann. En annen god lenke er Thomas Kenworthy sin alternative årstale og demonstrasjon.