Tips oss Lik oss på facebook Følg oss på twitter
Natur som terapi
22. januar 2012 | Kategori: Folkets innsendte | Skrevet av: Gjesteskribent
Artikkelbilde
En skog på vestlandet - Foto: Folkets Info

Innsendt av Anders Troseth

Terapi er noe de aller fleste mennesker vil søke på et eller annet tidspunkt i løpet av livene sine. Noen søker terapi bevisst for å bedre fysisk og/eller psykisk balanse, mens andre søker terapi underbevisst, og blir nærmest dratt mot målet. Svaret, eller målet kan være så mangt, og derfor finnes det også mange ulike former for terapi. Men hvem har ikke hørt naturen kalle taktfast? Hørt den ringe i øret som en alarm, og følt et savn som ikke kunne erstattes av storbyens tjas og larm? Vi mennesker er nemlig ikke skapt for å gå på asfalt…

Naturen er, ifølge undertegnede, den beste formen for terapi, og denne konklusjonen er basert på egenerfaring som igjen har blitt validert og videre forsterket gjennom arbeidet med denne artikkelen. Nå har ikke jeg forsøkt å overleve ute i villmarka, og kjent på den mestringsfølelsen det måtte gi, men jeg har hørt naturen kalle, og jeg har oppsøkt den både i meg selv og ute i det fri.

Nasjonalromantikk

Nasjonalromantikken har på flere måter også blomstret opp i meg under dette arbeidet, og det er sikkert fordi jeg har vært mye ute i skog og mark denne høsten, og det i vakre omgivelser som eksempelvis vist på bildet under;

Selv om jeg har en dyp respekt for hele moder jord så har jeg en genetisk tilhørighet til landet jeg er født og oppvokst i, et land med to nasjonalsanger som begge faller til kort med sine forsøk på å beskrive fedrelandskapet. Jeg gjengir allikevel noen vers som har med natur å gjøre fra «Sønner av Norge», og «Ja vi elsker dette landet»:

Sønner av Norge (offisiell nasjonalsang):

Flyver vor Aand til de hensvundne Tider,
herligt den skuer vort Fædrelands Glands;
Kæmpere gange om Dovrefjelds Sider,
Vandre til Ledingefærd som til Dands.
Mandige Skarer Bølgen befarer,
Norriges Ros bær til fjerneste Kyst;
Hjemme er Kæmpere nok som forsvarer
Arvede Frihed med modige Bryst.

Oldtid! du svandt; men din hellige Flamme
Blusser i Nordmandens Hjerte endnu:
End er af Æt og af Kraft han den Samme,
End staaer til Frihed og Ære hans Hu;
Og naar han kvæder Norriges Hæder,
Svulmer hans Hjerte af Stolthed og Lyst;
Ham er selv Sydens de yndigste Steder
Intet mod Norriges sneedækte Kyst.

Frihedens Tempel i Nordmandens Dale
Stander saa herligt i Lye af hans Fjeld;
Frit tør han tænke, og frit tør han tale,
Frit tør han virke til Norriges Held.
Fuglen i Skove, Nordhavets Vove
Friere er ej end Norriges Mand;
Villig dog lyder han selvgivne Love,
Trofast mod Konning og Fædreneland.

Elskede Land med de skyhøje Bjerge,
Frugtbare Dale og fiskrige Kyst!
Troskap og Kjærlighed fro vi dig sverge;
Kalder du, bløde vi for dig med Lyst.
Evig du stande, elskte blandt Lande!
Frit som den Storm der omsuser dit Fjeld!
Og medens Bølgen omsnoer dine Strande,
Stedse du voxe i Hæder og Held!

Ja, vi elsker dette landet (dagens nasjonalsang):

Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

Sønner av Norge, som er vår første nasjonalsang, gir meg den beste følelsen. Den gir meg lyst til å kjøpe en sjokolade eller to, smøre med en matpakke og dra på tur. Med i sekken ville jeg selvfølgelig hatt med noen spann til diverse bær, og kanskje en papp-pose til diverse sopp, samt et par glassflasker som skulle blitt fylt med rent norsk kildevann hvis forekommer flere plasser her i Trøndelag. Kildevannet smaker mye bedre enn springvann, og er langt rikere på mineraler. Det er også renset av fjell- og en bærekraftig jord, ikke strålebehandlet i hjel og tilsatt klor.

Ja, vi elsker er også en fin sang, men av en eller annen grunn så minner den meg mer om starten på en fotballkamp, eller håndballkamp for den saks skyld, når landslaget skal i ilden. Jeg får dermed ikke lyst til å dra på tur, men å se på TV, noe overdrevent, men dog!

Egentlig handler dagens nasjonalsang mest om kristningen av Norge, og at vi kjempet i mot, men at bøndene til slutt skammet seg med fienden over blodsutgytelsen, og at de ble brødre. Og slik endte historien om det første lille stykket Norge som ble ”outsourcet”.

I Norge skryter vi fælt av oljen vår, og hvor heldig vi er som er oppvokst her, men jeg er en av de som ikke prater så høyt om oljen. Allikevel føler jeg meg heldig, og jeg vil heller skryte av landet mitt samtidig som jeg tar vare på naturen, ikke ødelegger den.

Edens hage

Det har i vår historie vært svingninger i troen på naturen som helbredende kraft. Likevel ser vi den i alle mytologier, og vi dekoder den i symboler. Mye omtalt er Edens hage, eller paradiset, og savnet etter paradiset er iboende de fleste mennesker, og derfor blir også mange som bor i byer, som ikke imøtekommer dette savnet så ofte som de burde ha gjort, rett og slett syke.

Året 2007 var en ”milepæl” for planeten jorden, etter dette Herrens år bor for første gang majoriteten av verdens befolkning i byer og tettbebygde strøk, noe som naturligvis har en stor innvirkning på folks helse generelt. Her til lands har vi hatt en økning på mer enn 50 % innflyttere til byene bare de siste 100 årene, og i dag bor over 75 % av Norges befolkning i byer og tettbebygde strøk. Folk som bor i byer har ofte en stresset hverdag samtidig som de sitter mye stille, en kombinasjon som ikke kan løses ved at politikerne bevilger mer midler til grønne lunger i byene, men ved at folk selv tar tak før de blir utbrent. Men på hvilken måte tar folk tak i disse problemene? Mange jogger langs fortauskantene mens de hoster eksos, andre springer på tredemøller foran en TV-skjerm, slik at mosjonisten ikke går glipp av favoritt programmet sitt. Spørsmålet er hvor mye dette hjelper.

Vi vet også at en del unge som kanskje i tillegg til å ha en stresset hverdag ofte føler at de mangler noe grunnleggende, og vi vet også at en del av disse forsøker å løse problemene sine med den samme bevisstheten som skapte problemet til og begynne med; mer av det unaturlige, eller en ytterligere virkelighetsflukt. Her kommer rus, og kriminalitet inn i bildet. Disse to faktorene kan være tiltrekkende for mange, og dette fører til enda mer problemer som vanskeliggjør veien tilbake til seg selv, til harmonien og det naturlige.

Videospill, og andre tidkrevende og energislukende midler blir også tatt i bruk av mange for å glemme en virkelighet som tilsynelatende er snudd opp ned. Michael Ellner setter det litt på spissen i sitatet under, men hvor mye han setter det på spissen for være opp til den enkelte å vurdere:

Bare se på oss.
Alt er baklengs.
Alt er opp ned.
Legene ødelegger helsa,
jurister ødelegger rettferdigheten,
universitetene ødelegger kunnskapen,
myndighetene ødelegger friheten,
massemedia ødelegger informasjonen,
og religion ødelegger spiritualiteten.

Hva må gjøres for å endre på denne trenden, hva må til for at folk skal oppdage naturen rundt seg? Kunnskap må være viktig, for jo mer en vet om hva som er bra for en, desto mer vil en oppsøke det.

Skogen, mer enn bare rekreasjon

En svensk studie utført for bladet ”Nature and Health” stilte tusen personer spørsmålet ”hvilket råd vil du gi til en god venn som føler seg stresset og er urolig?” På førsteplass på listen var rådet ”ta deg en tur i skogen”, på andreplass var ”lytt til god musikk”, og på tredjeplass kom ”slapp av litt i en park”. Disse svarene er ganske interessante, og om de ikke korrelerer helt med samfunnet i dag så kan vi kanskje begynne å ane en endring i bevisstheten hos den enkelte, en endring til det positive. Tenker vi oss om vet vi egentlig ganske mye, både om hva vi mangler og om hva vi trenger.

Det finnes flere teorier om hvorfor naturen er så viktig, og de kan forklare litt av årsakene til at naturen er så viktig som den er. Vi mennesker har egenskaper som fungerer forskjellig alt ettersom hvilket miljø vi befinner oss i. Befinner vi oss i et unaturlig miljø bruker vi en egenskap som på fagspråket kalles DAS; ”Directed Attention System”, en begrenset og energikrevende egenskap. I naturlige omgivelser så benytter vi oss derimot av et annet system som kalles ”Soft Fascination”, som innebærer at vi ikke trenger å sortere omgivelsene, vi skanner dem, og her finnes ikke begrensninger. Med det siste systemet flyr logikken ut vinduet, og eventyret kan begynne. Så er det naturligvis viktig at vi husker fjellvett reglene, og ikke flykter helt ut i høyresiden av hjernen vår!

ATT; ”Aethsthetic Affective Theory”, sier noe om hvordan mennesker ubevist kan bedømme om våre omgivelser er bra for oss eller ikke. I et unaturlig miljø kan vi ikke bruke intuisjonen vår, eller instinktet på samme måte, og vi reagerer og handler derfor annerledes enn vi ville gjort i et naturlig miljø. Således er forholdet mellom stress, by, og natur et område som er undersøkt av mange, og flere teorier støtter opp om ovennevnte. Når vi er ute i naturen er det ikke bare inntrykkene, eller solen som gir oss energi og avlaster stress, men også selve skogen; For i tillegg til at trær og planter renser luften viser undersøkelser at mikroorganismer i skog skiller ut mer enn hundre ulike organiske stoffer som både lukter godt, samt inhaleres ned i lungene og videre ut i kroppen via blodsystemet. I Japan bruker de ordet skogsluftbad; ”shinrin – yoku.”

Arbeidslivet

Det er et stadig voksende problem at flere og flere blir sykemeldt i vårt samfunn. Hvorfor? Hvis man ser på problemet er det flere årsaker. Men en ting vet vi, og det er at mange blir utslitt av å leve i vårt travle teknologiske og unaturlige samfunn. Enkelte lever så fjernt fra naturen at man kan begynne å lure på om det virkelig er der de kommer fra. Andre har jobbet og slitt i årevis og kjempet med nebb og klør for å komme dit de er i dag. Og hvor er de? De befinner seg på toppen av den virtuelle næringskjeden. De arbeider som sjefer og styrer hele bedrifter, men hva er prisen for dette? De må arbeide hardt, time etter time, i lange arbeidsdager som ingen ende tar. Fordi de ikke har tid til så mye fysisk aktivitet, og sitter stille store deler av dagen, og kvelden, sliter de seg ut i ung alder, og ender ofte opp som utbrente, slitne og deprimerte mennesker.

Det var engang en mann som lå på dødsleiet. Før døden bestemte han seg for å bli begravd med det kjæreste han eide – to gullbarrer. Da han kom til himmelen så han at englene pekte på han, og lo av han, mens de sa ”Ha, ha, se på han, som har tatt med seg brostein til himmelen.

Dårlig helse blir en faktor, mye fordi at de ikke har hatt tid til å lytte til kroppens, og sinnets behov. Vonde og dårlige øyne har de også, etter alle timene foran skjermen. Nakke- og ryggplager er også vanlige. Kanskje har de fått permanente skader, og kanskje må de leve med smerter og spise sterke smertestillende medikamenter resten av livet. Hva om noe kunne vært gjort for å endre på dette?

Å bruke naturen som et middel for å kurere slike tilfeller er ikke en fjern drøm. Det har nemlig blitt gjort mange studier som viser at naturen har en reell kurerende effekt. De som er slitne og føler seg deprimerte, har en følelse av å ha mistet seg selv, og de evner ikke å føle seg hele. Ved kontakt med naturen kan de finne tilbake til sitt egentlige jeg. I naturen kan vi være i fred med våre egne tanker, føle på den klare luften og friheten som eksisterer der ute, og se det naturlige samspillet mellom alt som lever. I naturen finner vi tilbake til vårt indre, våre røtter og våre gener, som er dypt forankret i naturen. På denne måten kan vi finne fred og komme tilbake i arbeidslivet med full styrke, vel i viten om at verden er større enn de firkantede bygningene vi lever og arbeider i til daglig. Kunnskapen om at vi er en del av det naturlige samspillet mellom alt som lever og eksisterer, gjør at vi lettere finner vår rettmessige plass i tilværelsen.

Naturen kan også brukes til å kurere kroniske lidelser forårsaket av arbeidslivet. En av årsakene til at mange i dag lider, er nettopp mangelen på fysisk aktivitet. Når man ikke beveger seg og holder seg i form, vil kroppen slites ut, stivne og forfalle. Kroppen er skapt for å bevege seg, og når dette ikke skjer kan det få store konsekvenser for helsen. Det er ikke bare smerter i armer, bein, nakke og rygg som kan bli resultatet. Plager som migrene, søvnløshet, tretthet og en følelse av utmattelse er bare noen få av mange andre symptomer som lite eller ingen fysisk aktivitet kan føre med seg. For ikke å snakke om alle de mentale utfordringene dette fører til.

Ved at disse menneskene enten oppdager naturen selv, får tilbud om og/eller blir tatt med ut i naturen, slik at de får anledning til å gå i skog og mark, vil livssituasjonen forbedres og lidelsene reduseres. Deres allmenne helse vil kunne bli sterkt forbedret, og de vil kunne ta fatt på livet med en ny giv.

Det har blitt startet flere prosjekter hvor naturen blir brukt som behandlingsmetode for å få langtidssykemeldte tilbake i arbeid. "Grønn trapp"-prosjektet i Hedemark er et slikt prosjekt. Dette er et ti-ukers program som retter seg mot langtidssykemeldte, med mål om å få disse ut i arbeid igjen. I 2008 hadde tre grupper av 20 personer fullført programmet. Av disse kom 50 % seg ut i arbeid etter at prosjektet var avsluttet.

Et annet prosjekt er rettet mot arbeidsledige og/eller sosialklienter, som har vært dette over lang tid. Målet er det samme - å få disse ut i arbeidslivet. Prosjektet er basert på aktiviteter i skog og mark, og innebærer blant annet fisking, klatring og bygging av broer over elver. Samtidig som disse oppgavene blir utført har deltakerne fått opplæring og kunnskap om naturen. Disse tingene, i tillegg til gode samtaler, har vært med på å få 80 % av deltagerne tilbake i jobb. Enkelte av de hadde aldri tidligere vært i lønnet arbeid. Når man bygger sin egen bro har det en beviselig effekt og mestringsfølelse, og det blir lettere og gå videre uten og få følelsen av å drukne i ”tingenes tilstand”.

Fengslet av villmarka

Her i Trondheim har vi et prosjekt kalt ”Norsk Mestring”, i regi av Espen Holmgren og i samarbeid med Stavne Gård. Espen Holmgren har bakgrunn fra militæret. Etter endt militærkarriere forsøkte han seg som eiendomsmegler, men klarte ikke tilværelsen på kontor og i by, og bestemte seg for å komme seg ut i naturen igjen. Dette prosjektet inviterer gjengangere i det kriminelle miljøet, rusmisbrukere, og for øvrig alle som måtte ha behov for det, en real villmarkstur som strekker seg over en uke. Under turen må deltakerne leve på det de finner ute i naturen, med hensikt å gi en økt mestringsfølelse som igjen vil gjøre det lettere for deltakerne å lykkes senere i deres egne liv.

Deltakerne har under intervjuer fortalt at de får luftet tankene på disse turene, og at de har lettere for å åpne seg når de er sammen med andre over tid ute i naturen. Det å overleve i villmarken gir dem en følelse av tilhørighet til naturen, som behandler alle likt. Mens de går i fjellet brukes tiden til selvransakelse, og den mentale rekreasjonen gjør at de kan hente seg selv inn igjen. Prosjektet benytter seg av villmarksterapauter og psykologer, hvor noen er med gruppen hele tiden, mens andre besøker gruppen for samtaler underveis. Responsen har til nå vært utelukkende positiv. Dessverre bevilges det ikke penger til dette prosjektet, og det er til nå bare Stavne Gård som finansierer turene.

Det finnes også andre liknende prosjekter rundt om i det ganske land, blant annet ”gården som pedagogisk ressurs”, og ”terapeutisk hagebruk”. Alt i alt handler det om å finne balansen, og en naturlig rytme, som igjen vil styrke vårt fysiske og psykiske immunforsvar. Mens noen liker å jobbe med jorden for å bli kvitt depresjon, eller finne sin naturlige rytme, velger andre å gå på den. Ei som gjorde sistnevnte er Cecilie Skog, som la ut på et meget krevende prosjekt sammen med følgesvennen Ryan Waters. De gikk på ski til Antarktis, og denne turen brukte Cecilie bevisst for å lære å leve med sorgen etter tapet av sin avdøde ektemann.

Hun forteller om kulde, sorg, mageknip, tannproblemer, sinne. Hun forteller også om de balanserende faktorene og samholdet på turen, den vakre naturen, glede, om drømmer og om kreativitet. Opplevelsen av turen deler hun med oss i et NRK-intervju, hvor hun karakteriserer turen som beinhard terapi. Selv om det å gå til Antarktis kanskje ikke scoret så høyt i den svenske undersøkelsen (les: Nature and health), kan også dette med hell skrives ut på blå resept!

Du finner mer om emnet her:
http://www.dnms.no/index.php?seks_id=77888&a=1
http://norskmestring.no/
http://ut.no/artikkel/1.7838021
http://www.lier.kommune.no/no/Tjenesteomrader-/Landbruk-vann-og-miljo/Velkommen-til-landbrukskontoret/Naringsutvikling/Inn-pa-tunet/

http://www.forskning.no/artikler/2008/september/191962
http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1157541700.63
http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2010/Mars-10/Skog-Forsker-pa-helse--og-samfunnseffekter.html?id=594455

Kommentarer 

Anders Troseth sier: 19. mars 2012 kl: 18:56
Her er utdrag fra et notat jeg skrev på Facebook som på mange måter omhandler natur, og kanskje metoder som kan gjøre at barn unngår å måtte søke terapi når de selv blir voksne; Litt om barns utvikling, interessante studier og oppsiktsvekkend e kunnskap.

I den vestlige verden er det ikke vanlig at barn smiler før de er 2 og en halv til 3 mnd gamle. Forskere har kommet opp med mange grunner til dette, bl.a. at barnet er født for tidlig ettersom barnets hode er så stort at det må ut av livmoren før det egentlig er klar for å komme til verden, mens andre har gjort studier som tilsier at barnet visstnok skal være ubevisst den første tiden (opptil 3mnd), og at det bare sover, spiser å skriker under denne ubevisste perioden. Denne informasjonen er blitt kunnskap, og dermed akseptert av de fleste, studiene på dette er gjort av anerkjente Harvard forskere og bl.andre Sigmund Freud.

Hvis en mor til eksempel rapporterer om at barnet smiler før denne overnevnte aksepterte tiden så vil hun trolig få til svar at det sikkert bare er smerter i magen til barnet som gjør at det forsøker å dra på smilebåndet.
 
Men, disse slutningene er ikke bare feil, men også misvisende og fordummende. Nyfødte barn kan være intelligente vesener, absolutt, de kan smile, bevege seg, holde øyekontakt over lengre tid osv. Vi vet at barn har mange intensjoner om å ville noe, men nå kan jeg her vise til en studie om at de også klarer de helt utrolige ting, allerede i de første dagene etter fødselen. Studien fant jeg i boken "Magical Child, chap 5; The New Demonology, Exorcising Nature":

In 1956, Marcelle Geber, under a research grant from the United Nations Children`s Fund, traveled to Africa to study the effects of malnutrition on infant and child intelligence. She concentrated on Kenya and Uganda and made a momentous discovery. She found the most precocious, brilliant, and advanced infants and children ever observed anywhere. These infants had smiled, continuously and rapturously, from, at the latest, their fourth day of life. Blood analyses showed that all the adrenal steroids connected with birth stress were totally absent by that fourth day after birth. Sensorimotor learning and general development were phenomenal, indeed miraculous. These Ugandan infants were months ahead of American and European children. A superior intellectual development held for the first four years of life. (Why it ended there will be a point of study in Chapter 7).

These infants were born in the home, generally delivered by the mother herself. The child was never separated from the mother, who massaged, caressed, sang to, and fondled her infant continually. The mother carried her unswaddled infant in a sling, next to her bare breasts, continually. She slept with her infant. The infant fed continuously, according to its own schedule. These infants were awake a surprising amount of the time, alert, watchful, happy, calm. They virtually never cried. Their mothers were bonded to them and sensed their every need before that need had to be expressed. The mother responded to the infants every gesture and assisted the child in any and every move that was undertaken, so that every move initiated by the child ended in success...

New European-type Hospitals were being erected in Uganda at the time of Geber`s studies (she was granted an additional year to make long-term studies to which I shall return in Chapter 7). Only the upper-class Ugandan families could afford such luxury, of course, and the woman of this class naturally followed the fashion of having their children in hospitals. These hospital-delivered infants, it turned out, followed the same civilized schedule American and European infants do. Geber found that they did not smile until some two and a half months after birth. Nor were they precocious in any sense. They showed no signs of sensorimotor learning, displayed no uncanny intelligence for some two and half months, at which point some signs of intelligence were apparent.

Blood analyses showed that high levels of adrenal steroids connected with birth stress were still prevalent at two and a half months. These infants slept massively, cried when awake, were irritable and colicky, frail and helpless.

The author, Joseph Chilton Pearce, goes on to explain that what happens is quite simple: The infant is exposed to an intelligence determined to outwit nature, an intelligence distrustful of anything natural, an intelligence with a vast array of tools at its disposal with which to outwit and, in fact, supplant nature entirely. And in that outwitting and supplanting, damage is done that is incalculable. Future historians will shudder in loathing and horror at the hospital treatment of newborns and mothers in this very dark age of the medicine man and the surgeon and their uses of chemicals and cuttings.
The chemicals dull and stupefy both mother and infant, making birth hazardous, prolonged, difficult, and extreme; so tools are used for grappling, clawing, sucking the infant out when the natural processes have been made impossible.

(Videre i kapittel 5 forteller forfatteren mer om hjemmefødsler, viser til eksempler med bl.a en lege som tok imot 9000 barn på sykehus hvorav det var så mange barn som ble født med dårlige funksjoner og forskjellige sykdommer at han sluttet i jobben sin, reiste til India å studerte mer naturlige former å føde barn på, og sammenlignet dette med sin tidligere kunnskap før han igjen reiste hjem til Frankrike å begynte å praktisere med hjemmefødsler, noe han har hatt svært gode resultater med).

Nok sagt, eller? Det er jo mange flere ting en kan peke på med tanke på fordeler ved en naturlig fødsel hjemme kontra det marerittet mange har vært utsatt for på sykehus. Men vi skal selvfølgelig også huske at det er en grunn til at vi har sykehusene, om vi skulle bli akutt syke så tar vi turen, men før dette skulle inntreffe; tenk så naturlig som mulig, og du og dine mest sansynlig unngå å måtte besøke et sykehus.
johnny anonymous sier: 14. juli 2012 kl: 16:06
Her er to saker fra Sovjet:

---------------------------------------------------------------------------------------------

Romfolket har slått leir ved Sofienberg kirke i Oslo

Får bli inntil videre

Prost Ingar Seierstad i Nordre Aker prosti sier kirken ikke vil jage dem bort med det første.

– Håpet vårt er at dette kan kaste lys over situasjonen til en gruppe mennesker som faller mellom to stoler. Vi vil ikke hive dem ut.

nrk.no/.../1.8237906

------------------------------------------------------------------------------------------------

Rana-mann kjemper for retten til å bruke naturen. Nå må han møte i retten for ulovlig telting.

Å sette opp et telt i utmarka trenger du vanligvis ikke å be om lov til. Men nå er en mann på Helgeland straffa for å ha satt opp en lavvo fjernt fra folk.

Samme kjære teltplassen

Snart kommer kommer saka opp i retten på ny, og mannen nekter å gi seg i kampen for å få bruke utmarka:

– Når du har en kjær plass å dra til, så skal du sette opp teltet på samme plassen hver gang. Slik lager du ikke unødige bålplasser rundt omkring, sier Arvid Jarl Hansen.

9000 kroner i bot

Rana-mannen har tapt i tre rettsinstanser, og måtte betale ei bot på 9 000 kroner. Det til tross satte han nok en gang opp lavvoen, og ble på nytt anmeldt av Statskog. Men denne gangen ble han frikjent av politiet. Nå ønsker Statsadvokaten å prøve saka på nytt:

– Det vi særlig ønsker svar på er lengden, hvor lenge man kan anlegge en slik leir. Det loven omtaler som noe lengre tid ønsker vi å finne ut hva betyr.

www.nrk.no/.../1.7282553
Bamsefar sier: 14. september 2012 kl: 21:34
Det som er trist her er ikke bare at folk ikke bruker all den flotte naturen vi har mere, men at ingen liker artikkelen - feil, at man kan ikke utrykke at man liker artikkelen - fordi det er ikke teknisk mulig å gi slik tilbakemedling, eventuelt at folk her tror at det betyr ikke noe fra eller til om de liker artikkelen... Troseth bryr seg ikke om tilbakemelding?

Troseth får ikke tilbakemelding, han kan ikke vite om folk er føler det samme eller helt annerledes? Er det kulturen på landet, at man ikke utrykker følelser overfor naboen?
Anders Troseth sier: 17. september 2012 kl: 21:56
Neida Bamsefar, jeg trenger ingen bekreftelser da jeg er trygg på meg selv, og på naturen, som jo er meg selv :) Men har fått positive tilbakemeldinge r av både Martin & Rebecca som satte stor pris på artikkelen, samt at den visstnok inspirerte til noen andre "natur" artikler her på Folkets.Info
Nabokjerringa sier: 18. september 2012 kl: 08:33
Hei,
Også jeg ble inspirert av Veldig bra ,Anders Troseth signert artikkel, om den alltid like inspirerende naturen ,som han publiserte i Folkets Info,nettstedet for folk som vil dele viktig ,oppbyggelig og inspirerende informasjon,fra folk -til folk.

Vil også benytte sjansen igjen, til å si at det er utrolig mye å hente på å legge govilja til,når man leser andres kommentarer på sider man frekventerer selv.Hva ønsker folk å si,kommunisere ,egentlig?
Oppfatter at Bamsefar med brumminga si rett og slett ,igjen,oppfordr er folk til aktivitet og kommentarer ,også for temaartikler som det ikke er noen umiddelbar kjempe grunn til å "angripe"/debattere osv ,fordi det rett og slett er ren inspirasjon i dem. Jeg leser/velger å se at Bamsefar brummer klart og tydelig,at også denne type arbeid bør få respons og tilbakemelding, fordi dette i seg selv er positivt ,både direkte for den som har lagt ned et godt arbeid for å dele,og ,ikke minst,for å feks å aktivisere Folkets Info /viktige inspirerende saker. Dette for bevisst å treffe, de nå,godt kjente og introduserte Googleboats/søkemotorenes roboter, som også gjerne rangerer og sprer gode inspirerende budskap på Google/nettet. Disse robåtene er helt saks nøytrale ,og gjør bare jobben sin,nemlig å premiere den som bryr seg om å fore dem riktig.
Bamsefar sparker kanhende også ,litt humoristisk,bor ti den norske bondske reserverte holdninga,med å ikke blande seg borti andres saker,og for all del ligge lavt i følelses registeret .Morsomt ,det da!
Eksempelvis.
Hvis 10 lesere sendte inn en liten kommentar på Troseth sitt gode arbeid,og passet på å bruke "Naturen som inspirasjon" og Folkets Info som referanse,evnt skryte litt av Troseth som tydelig er en god skribent, i sin kommentar,vill dette budskapet og reklamen for både artikkel,artikk elforfatter og Folkets Info dukke opp på Google på begge kjerneord.Og stoff blitr lett tilgjengelig for andre på nettet.Og det blir GOD reklame!
Det kalles å spre det ønskede budskap bevisst og brukes hele tiden av de som får mest plass og oppmerksomhet i media,på nettet."Eksapertene,Str ategene,osv"
Hvorfor la disse godt lønnede folka misbruke sin ekspertise ,rappe denne plassen ,uten motstand,og la den bli brukt til hva som helst,uten selv å delta,ta opp kampen osv, i hverken innhold, uttrykk,eller støtte for den som urettmessig blir nengt ut og svertet?
En viss Færs... og andre netteksperter ,som har valgt bevisst å bruke nettet for å spre sine anti yttringsfrie svertekampanjer ,med personhets,trus sler og marginalisering ,opp-pisking,som kjente ingredienser ,bruker nettopp disse spre-triksene bevisst ,for å bli synlig med sitt betalte budskap.Det som er mest synlig,plukkes dessverre lett opp av folk flest,som Sannheten.Vi blir alle manipulert på denne måten,snart hit,snart dit.
Det er på tide at folk våkner opp og tar til motmæle,forstår hvor den egentlig kampen om oppmerksomhet og opplysning foregår,og hvordan spillereglene er,gjennom å skjønne spillet og bruke de samme spilleregler for å forsvare sine egne folk,saker og også nettsteder,hvis de da virkelig mener at disse bør styrkes,forsvar es og leve godt i et stadig trangere yttringsrom da. Her er det kun aktivitet , kunnskap og vilje til å bruke stemmen sin som gjelder.Og den som kan spillereglene dominerer spillet.Intet nytt under stolen.
Alle kan nå kan enkelt delta ,også kun med en liten bevisst brum brum,og bake inn viktig reklame kjerneord som ønskes inn på den arenaen hvor tanker,meninger og framtid formes.
Hvis det nå framover feks skal blomstre 1000 blogger, i kjølvannet av at Folkets legges ned,pga mangel på deltagelse,både praktisk,solida risk og økonomisk,så håper jeg folk bevisst benytter seg av å mate Googleboats med masse kommentarer som gir alt det udemokratiske ,yttringsfri truende,margina lisering s og personforfølgen de søppelet som slippes på nettet nå,kraftig motstand,motmæl e og avsløring.
Alle kommentarer/stemmer er like viktige,bare den brukes riktig og bevisst.
Og det var demokratiets egentlige hjertesak,eller var det ikke?