Ifølge opposisjonen på Stortinget har enkelte kriminelle asylsøkere/flykninger blitt utvist og transportert ut av Norge hele 35 ganger(!). Årsaken til at Politiet har måtte kaste bort så mye tid og ressurser på enkeltpersoner, er at de utviste blir sendt til land innenfor Schengen-området, hvor det er passfrihet tilbake til Norge, og dermed er det bare å sette seg på båten og returnere. Stoltenbergs barndomsvenn, og nåværende politidirektør Øystein Mæland var mannen som i sin tid signerte Schengen-avtalen på vegne av Norge.

Hva angår masseinnvandring til Norge, er det utenriksminister Jonas Gahr Støres øyensten, EØS-avtalen, som han selv var med å utforme, som er hovedårsaken dagens uansvarlige masseinnvandringseksperiment, da 7 av 10 innvandrere kommer til Norge grunnet EØS-avtalens frie flyt av varer, tjenester og mennesker mellom avtalelandene.

Innvandring, integrering og assimilering er regjeringens mantra, til tross for klare ønsker om det motsatte fra Norges befolkning. Deres mantra blir åpenbart hyklerisk, når den samme regjeringen deltar i ulovlige kriger i FN/NATO-regi som kun forsterker masseinnvandring av flyktninger og asylsøkere fra landene vi er med på å bombe og ødelegge. Dersom regjeringen virkelig hadde brydd seg om alle mennesker, uansett avstamming, ville de naturligvis ikke bombet hverken afrikanske eller arabiske land.

En løgn inneholder alltid en eller flere selvmotsigelser . Disse må påpekes.

Les også: Over halvparten vil ha slutt på innvandringen
Les også: EØS-avtalen er en demokratisk fiasko for Norge

Sakset fra VG 31.1.2011:
Nå varsler regjeringen at de vil tvinge norske kommuner til å bosette flyktninger.

Hittil har det vært frivillig for kommunene om de ønsker å bosette flyktninger. Dersom regjeringen får det som de vil, skal fylkesmannen nå kunne tvinge kommunene til å bosette flyktninger.

I et høringsbrev som går ut i morgen, skriver Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at de ønsker innspill på den nye ordningen.

- Vi ønsker å fortsette ordningen med frivillighet, men vi ser at vi er nødt til å gjøre noe i tillegg. Jo lenger vedkommende sitter i mottak, jo lenger tid tar det å bli integrert i det norske samfunnnet, sier konstitutert statsråd Tora Aasland til VG Nett.

- Må ta større ansvar

Aasland understreker at dette er snakk om flyktninger som allerede har fått oppholdtillatelse i Norge.

- Vi appellerer til at kommunene tar et større ansvar enn i dag. Dersom vi ikke får til en bosetning i løpet av to måneder, vil Fylkesmannen kunne tilvise flyktninger til kommunene, sier Aasland.

Det er særlig situasjonen for unge asylsøkere som uroer regjeringen. Det er en målsetning at alle flyktninger skal bosettes innen seks måneder etter at de har fått oppholdstillatelse, mens enslige mindreårige skal bosettes innen tre måneder.

I dag er det bare 16 prosent av denne gruppen som får bosted innen fristen.

- Dette er unge mennesker som er en ressurs. De er lærevillige og integreringsvillige, og da er det viktig at vi får dem ut i samfunnet så raskt som mulig, sier Aasland til VG Nett.

Forsøker frivillighet først

Regjeringen foreslår at ordførerne i hvert fylke skal sette seg ned sammen og bli enige om hvem som skal ta imot flyktninger.

Dersom de ikke blir enige, skal fylkesmannen kunne gå inn og kreve at kommunene tar imot det antallet de er bedt om.

- Begrunnelsen for dette er at fylkesmannen ut fra sin kunnskap om kommunene i fylket, skal kunne foreta en tilvisning av flyktninger som samlet sett gir en best mulig fordeling. For å unngå å måtte benytte tilvisningsretten kan fylkesmannen også ta kontakt med kommuner i fylket som i første omgang ikke ble anmodet om å bosette flyktninger, skriver departementet i høringsbrevet.

De understreker også at tvang kun skal brukes dersom staten mener det er nødvendig.

- Det betyr at fylkesmannen må sjekke med direktoratet om behovet fortsatt er det samme, eller om det er blitt redusert siden forslaget om fordeling ble sendt ut, skriver de i brevet til kommunene.

Skal kunne si nei

Regjeringen åpner for at kommunene likevel skal kunne si nei, dersom de har tungtveiende grunner.

- Dette kan for eksempel være svært vanskelige situasjoner i kommuneøkonomien, som gjør at det ikke er mulig å skaffe boliger, sier Aasland.

- Vi legger ikke skjul på hva regjeringen mener, og hva vi tror må til, men vi tar ikke noen avgjørelse før høringsprosessen er over. Vi er svært åpne for gode forslag fra kommunene. Jeg håper at vi får en debatt, men at vi er enige om målet: Rask bosetting av alle, særlig de mindreårige.

Paraplyorganiasjonen for kommunene, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) er kritiske til forslaget.

- Vi har en konstruktiv dialog med KS, så jeg er optimistisk. De er en viktig medspiller for oss, men til syvende og sist er det kommunene selv som nå skal ta stilling til dette, sier statsråden.